Med sjumilsstøvler gjennom et år….
Forlatt i Granada sier du? Ja det var siste innlegg i
bloggen, merkelig hvor brått en kan ta pause fra skriving og oppdatering. Jeg
har brukt litt tid til å reflektere over hvor lite struktur jeg noen ganger har
i forhold til skriveprosjekt som blogging. Noe kan skyldes frastjålet
motivasjon (les Iphone), noe kan skyldes fokus på nye oppgaver og nye studier.
Kanskje blir en av og til litt tom og for konsentrert om studiekrav som
spesialpedagogikken er stappet full av. Som motvekt kommer tankene om
skriveglede og det å framstå som modellør for mine elever. Etter snart ett år
med refleksjon er konklusjonen klar, ja takk begge deler! Som mann og lærer må
en vel kunne gjøre to ting samtidig, eller?
 |
Motivasjon og kilde til mye gøy |
Kom du deg hjem fra Spania da? Til det må jeg svare
bekreftende, ja dessverre! Dessverre fordi oppholdet var fylt med inntrykk og
en kultur jeg har vanskelig for å forlate. Dessverre fordi den norske høsten
framstår som lite innbydende og fordi høsten 2011 utfordret meg med et
tungtveiende pensum og et rydde/hussalgsprosjekt jeg aldri mer ønsker å ta inn
over meg. Både fysisk og mentalt arbeid er bra, men ikke samtidig og i for
store mengder. Takk og lov for husbanken sine begrensninger på 60-tallet, 160
kvadratmeter er mer enn nok til å styrke både biceps og triceps. (Om det heter
noe slikt da)
 |
To flotte mennesker |
 |
Snarvei ;) |
 |
Wipeout for oss som ikke liker fart og spenning |
Men høsten har også gitt plass til en fire dagers tur i
Tafjordfjella, tur til Molladalen, helgetur til Runde og mange småturer til
ulike topper i nærområdet. Å komme seg ut gjør godt, uansett hvor mye en har å
henge fingrene i.
 |
Tafjordfjella |
 |
Fieldfarehytta fra krigen (kopi 1990) |
 |
En turgåer langer ut |
 |
Fra Runde i solnedgang |
 |
Panorama Runde |
Kazam!!
Ho, ho, ho, så var det plutselig jul med to semesteroppgaver
i boks, fenalår ferdig speket og flokken samlet. Kazip! Det er rart hvor raskt
jula går når du skal være klar for et nytt semester. Kapoff! Påska kom virkelig
fort i år, allerede klar for eksamen altså? Arbeidskrav og utkast fyker mellom
Hessa og Volda, hu hei hvor det går! Inn mellom studiene rekker jeg å jobbe
litt vikar, mekke litt scooter, eksperimentere litt med matkunnskapene og ta
små turer i nærområdet. Samtidig stiger kolesterolverdiene og den sårt
tiltenkte lese- og skrivetiden må konkurrere med tre treningsøkter i uka på
frisksenteret. Denne våren kjennes veldig hektisk ut, men jeg velger å tro at både
kropp og sjel kommer styrket ut av dette løpet. Ut fra gangsperren må det være
deler av kroppen som endelig føler seg anerkjent, i alle fall brukt!
 |
Prosjekt fenalår |
 |
Julemanna! |
 |
Ett til jul og ett til påske |
 |
goble, goble- big bird! |
 |
Lefsebaking |
 |
Du kan koke mye god brennsnut på gode knoker |
 |
Tur til Rødlandstua |
 |
Hyggelig å treffe proffe fjellfolk når en er på tur (samme jakke ja?) |
 |
Speket ovnsbakt lammelår |
Visste du forresten at fenalår kan kokes og
ovnsbakes etter å ha hengt til tørk i et halvt år? Servert til påske med
kålrabistappe, poteter og svinemør går det julemiddagen en høy gang, nesten. Eller
visste du at brød bakt i terracottakrukker smaker kjempegodt med hjemmelaget
rekesalat? Jeg tror lidenskapen for god norsk utradisjonell mat har holdt
balanse i min studietilstand denne våren, og snart er våren blitt til sommer.
Det vil si at i nærmeste framtid er eksamensnerver et tilbakelagt stadie og nye
prosjekt kan få mer plass.
Et av disse prosjektene er trebåten ------- Dette flotte håndverket har stått innelåst i et naust på Skjelten, og har ikke smakt verken vått eller tørt siden 1992. Min plan er å restaurere denne perlen gjennom stell med både plansliper, ulike oljer og mye omsorg. Selv om det skranter litt med både nagler og bord, tror jeg absolutt at denne skjærgårdens spurv kan framstå i sin fordums prakt og atter en gang få vann under kjølen. Det skal ikke stå på vilje og innsats fra min side i alle fall. J
 |
Spurven |
 |
Ikke det verste utgangspunktet |
 |
Mye sliping før sjøsetting |
Beklager igjen den brå overgangen fra Granada til
båtprosjekt, men egentlig er vel ikke Granada den verste plassen å bli forlatt?
 |
Granada |
Kommentarer
Legg inn en kommentar