Sommer og vått(kort)!

Hei igjen.
Da var alt av studering og høyskole unnagjort for dette semesteret, den Sunnmørske sommeren står for døren.

Vakkert Sunnmørsvær

Denne sommeren har jeg hatt som mål å ta våttkort, som igjen vil si å føle meg trygg i en farkost av typen havkajakk. Jeg er av den oppfatning at kunnskap og innøvde ferdigheter danner grobunn for hvor stor bruksgleden blir. En annen faktor er mine heller uslipte ferdigheter i det våte element. Dette kan komme av en heller kort og intensiv svømmeopplæring: I mine yngre dager ferierte jeg ofte hos farfar og farmor på hytta ved Flisneset. I dette maritime miljøet var svømmedyktighet i følge farfar en viktig faktor for å være trygg både i fjøra og i færingen. Hvordan skaffer en seg så denne dyktigheten? En mulighet er jo at den erfarne farfar demonstrerer og viser i sjøen hvordan svømmetak, oppdrift og framdrift fungerer. Modellæring er jo en metode som ofte har vist seg å fungere.

En annet alternativ er å kleppe tak i den unge Helges badebukse og nakke og lempe ham ut på dypt vann. I denne leksjonen er målet knyttet opp mot ordtaket "eplet faller ikke langt fra dammen" eller hva det nå var. "Og nå svømmer du hit mot land", var leksjon nummer to. For min del hadde ikke ordet "svømme" noe begrepsinnhold. Det eneste som suste gjennom hodet var ønsket om å kunne gå på vannet slik jeg hadde lest i en bok på skolen at en kar gjorde før i tiden.

Svømmetrening

Med dette som bakgrunn meldte jeg meg på grunnkurs i havkajakk og satte kursen for ytre søre siste helgen i juni. Med skrekkblandet fryd fikk jeg velge ut en knallrød kajakk, årer og spruttrekk. Jeg studerte og testet den lille åpningen der kroppen skulle inn og tenkte i mitt stille sinn at her skal du slite med å komme deg ut. Jeg angret også på de kiloene som enda ikke har forlatt min midje, med tanke på  ønsket oppdrift og prinsippet om flaskekorkens funksjon.

Det må ærlig innrømmes at jeg så for meg en meget kort tur med tilhørende retrett i lite grasiøs plasking, målrettet mot nærmeste holme. De første minuttene i denne smale og vaklende farkosten kjentes mer ut som en dans på slakk line, noe jeg aldri har behersket spesielt bra. Etter hvert falt pulsen og skuldrene ned til et forsvarlig nivå og i godt selskap plasket jeg meg framover mot øvingsfeltet for egenredning, kameratredning, cowboyredning, styretak, sveipetak, kanting og jeg vet ikke hva.

Har du noen gang frivillig veltet deg så langt ut på siden at farkosten gir etter for din vekt og tyngdekraften? Det bor en kraft i meg som tydelig motsetter seg denne aktiviteten, noe som sier at dette vil du ikke, dette mestrer du ikke. (Kanskje farfar kunne tydet denne tankerekken?)

Jeg kunne sett for meg en kantring der jeg febrilsk svømmer oppned med en kajakk tredd ned over føttene, fossende i beste undervannsbåtstil mot nærmeste tangkvast, om jeg noengang hadde lært å åpne øynene under vann.

Bunnvandring

Jeg nevnte innledningsvis modellæring, og det er der nøkkelen til padleglede ligger. HKK er da et godt valg for å bli tryggere i det våte element. De kan instruere deg i det meste utenom å gå oppned på havets bunn med "kajakksko". Denne helgen lærte jeg mye som absolutt er avgjørende for min framtidige padleglede, og ikke minst at det er mye kjekkere når en føler seg trygg. Først da blir det morsomt å falle ut, kjekt å øve på egenredning eller drive litt tant og fjas med kajakken som leketøy.

Resultatet av en helg med lærdom og instruksjon ble våttkort og tro på egen mestring. Troen var så stor at jeg allerede to uker senere har fått testet ut mange kajakker og dannet meg et inntrykk om hva denne fritidsaktiviteten kan bety for meg. Om du skulle ønske å følge i mine våte fotspor vil jeg bare si to ting: Yst Ute og HKK kan sine ting og anbefales på det varmeste, de brenner for kajakk og padleglede.

Det er ganske imponerende flott at mennesker stiller opp på sin fritid, lar deg få teste ut "et hav" av kajakker og samtidig gir deg informasjon og råd om hva en bør tenke på i handleprosessen. Denne velviljen og serviceinnstillingen er sjelden å finne, og dette kommer fra en som har hatt sitt virke innenfor service i 25 år!

Bortsett fra våttkort var også ordet "sommer" en del av dette innleggets overskrift, men egentlig går det veldig greit med litt regn og lavt skydekke også. Selv om mange mener at sommeren var mye bedre før, tror jeg ikke farfar ville vært enig i det. Mange somrer på Flisneset bar preg av regn og godt fiskevær, vi dro i land både kveite, hyse og sei. Av dette råstoffet lagde min kjære farmor løkboller på størrelse med en standard håndball (eller virket det bare slik fordi jeg var liten?). Disse bollene var vår store frykt, for i disse harde dager var det ikke tema å legge noe igjen på tallerkenen. Det hjalp heller ikke å smiske eller argumentere for at bollene ville hemme min framtidige flyteevne. Ned skulle de, uansett! Min gode farmor var et bestemt menneske som hadde et sylskarpt ørneblikk over sine feriegjester, et blikk som ikke levnet noen tvil om forventet oppførsel. Hva gjør en så når magen dulter bort i drøvelen og to løkboller bare vokser på tallerkenen? Distraksjon er tingen! Min snille nyklipte søster  (farmor satte en suppebolle på hennes hode og lot saksen vandre bestemt rundt) pekte og fektet mot vinduet mens jeg raskt fikk skviset de to bollene ned i fløyelsbukselommene. I lett cowboygange fikk jeg takket for maten og tuslet ut bak hytten. Løk-elendigheten fikk avslutte sitt liv pakket inn i avispapir, behørlig plassert lengst til venstre i utedoen. I etterkant ser jeg at slike erfaringer skaper kreativitet og har nok preget mine maritime matvaner helt opp til voksen alder.
Selv om slike opplevelser nok setter sine spor, blir minnene nyansert i løpet av årene. Det som virket skrekkelig og skummelt da, blir bakteppet for de erfaringene jeg tar med meg enten jeg skal padle eller utfordre meg selv i matveien. Det fine er at jeg kan se tilbake og smile, smile av å billedliggjøre flyveturen mot vannskorpen eller den hjulbente gangen mot utedassen. Livet er ikke alltid enkelt, men det hjelper å ha et humoristisk perspektiv på tingene, garantert!

Barndommens minner