Jaja, da var snart juli ved sin ende, en måned med overhengende skyer og svært bra forhold for vannliljer og vannmagasiner. For min del har ikke været vært så nøye, jeg har to helger tilbrakt livet i en tørrdrakt på jakt etter stabilitet og "the right feeling" innenfor et ustyrtelig utvalg av kajakker.
Jeg har prøvd røde, blå, gule og orange. Jeg har prøvd plast, glassfiber og karbon. Jeg har prøvd smale, høye, lave og flate. Jeg har prøvd årer av plast, karbon, noen rette, noen ergonomiske, noen røde og noen gul. Jeg har vært ombord og overbord, bak, forran og på tvers.....
Livet består som du skjønner av rimelig mange valg, også når det gjelder kjøp av kajakk.
Lørdag var endelig dagen kommet, en tung dag bestående av en sammenhengende stor regnbyge fra morgen til kveld. Med friskt mot og en tung fot på gassen fosset jeg mot Fosnavåg, klar for å hente en Arrow i orange og hvitt. Vel framme kom tvilen sigende, farger for å bli sett eller hvitt skrog for minst mulig synlige striper? For min egen del burde det ikke spille noen rolle, med et fargesyn som en halvblind flaggermus. På en skala fra 1 til 9 fikk jeg på sesjon (1980) dokumentert en solid 1. Den utøvende fenrik gjorde følgende klart for meg: "Du kan ikke bli flyver og ikke kaptein, dessverre!" F**n!!, hva skal jeg satse på da? Min framtid var lagt i grus... Ok, da blir jeg radio/Tv-reparatør, en trenger vel ikke fargesyn i den bransjen vel? Litt dumt at den fargetv-trenden ble en suksess du!
Men tilbake til padlingen, valget falt på et gult skrog med sort pil. Denne fargekombinasjonen bør gjøre meg synlig i de fleste omgivelser. Det kan jo også være greit å matche redningshelikopteret om det skulle gå aldeles gale.
Dermed var valget endelig gjort og jeg er blitt den glade eier av en 5meter lang bie-lignende farkost. Det var med uro i kroppen jeg kjørte de få milene hjem, med stadig gløttende blikk på den regnutsatte nyanskaffelsen på taket. Litt artig å møte andre med stativ på taket, men er det slik at kajakkbelastede biler skal hilse på hverandre? Har kajakkfolket en særegen hilsen slik som motorsyklistene når de møtes? En lettere henslengt håndbevegelse i forbifarten hadde vært litt stiiilig. Det eneste problemet er muligens størrelsen og når du skal hilse. I motorsykkelverden har jeg observert at de kubikkstore skjelden hilser på moppegjengen. Hvor skal da grensen gå, på lengde, farge eller merke? For min del bør det ikke være på farge, da sliter jeg... Det er nok best at vi lar hilsingen foregå til havs, da får jeg tid til å studere mulige fargekombinasjoner i mitt eget tempo eller å spørre en venn.
En annen fordel med å skaffe seg noe på 5 meter er at garasjen blir ryddet, i hele sin lengde. Garasjerydding er egentlig en undervurdert aktivitet, det er utrolig hva en finner som en ikke visste at en hadde eller trodde var kastet for lenge siden. Jeg nevner i fleng: Varmluftpistol, 2 spikerbokser, spett, juletrebelysning, trådløs telefon, coaxkabel, et hav av ledninger og en defekt kattedo. Når alt dette var borte ble det virkelig plass til den smale fare
 |
| Nese, med hjemmelaget snutebeskyttelse |
 |
| Gult er kult |
 |
| En smal sak |
 |
| The frontview |
Til slutt har jeg og Jan-Helge montert kjølstripe på den smale, slik at bunn/grunnstøting ikke skal føles alt for smertefullt, hverken for mannskap eller farkost.
 |
| KeelEasy |
 |
Hjemmelaget støtte med porolon fra en lenestoldonor.
|
Dermed er det bare å vente på at været skal tillate en jomfrutur, helst rundt øya i første omgang, så får en se om området utvider seg i takt med ferdighetene.
 |
| Hjemtur fra Yst Ute |
Uansett spiller vel egentlig ikke været så stor rolle, tørrdrakt blir vel sesongens antrekk vil jeg tro, enten en er til havs eller til lands. :)
Kommentarer
Legg inn en kommentar