Sensommer og tid for refleksjon

Hei på deg!

I dag skriver vi 3. september, hvor ble sommeren av? Den var nok plottet til 24. august i år.

24. august 2012

Om været ikke er så bra, får en opplevd mange spennende ting på denne tiden av året. Jeg nevner i fleng; bærplukking, skolestart, studiestart, bursdagsfeiring, fjellturer, livredningskurs, geologioppgave og gnagsår.
For å ta bærplukking først, i år var det sykt mye bær. Grenene hang som menigheten i kirken under reformasjonen, hodene subbet i gulvet. Etter hvert som jeg lettet grenene for sin byrde, løftet de sin lange kropp mot himmelen. En kunne nesten høre deres lettelse, eller var det muligens bare vinden? Når du plukker 3 kilo bær på under 30 minutt, da snakker vi om store mengder bær med god størrelse.

En himmelsk smak

Forråd til vinteren

Jeg må innrømme at fryseren er rimelig full av bær denne sesongen, og da har 3 kilo bær funnet veien til skolekjøkkenet på Valderøya. Når en er så heldig å få tildelt faget mat & helse, da er det bare fantasien som setter grenser for ingredienser og mulige oppskrifter. Det skal bli veldig kjekt å bruke gode og kortreiste råvarer i undervisningen, for å vise ivrige elever at naturen rundt oss kan by på veldig mye spennende. Det er for gale når smaksløkene hos de fremadstormende ikke har kjent lukten av hjemmelaget sylte eller smaken av selvdyrkede grønnsaker.
Studiestart i samfunnsfag har også satt sitt preg på hverdagen, med en rykende fersk geologioppgave i bakhodet. Da får plutselig fjellturer og naturen rundt meg et helt annet innhold. Til stadighet blir jeg trukket ut mot ulike skrenter og utspring, fordi berggrunnen og sammensetningen plutselig virker litt mystisk. Hver gang jeg ser en sprekke i berggrunnen dukker det opp en tirade av rare begrep som sedimentær grunn, metamorf grunn eller avsetninger og alpint landskap. Samtidig er det utrolig fascinerende å tenke på at de fleste former i landskapet rundt oss er dannet og omdannet gjennom millioner av år. Å forestille seg hele Sunnmørskysten dekt av 1 kilometer tykk is er mildt sagt vanskelig.
Men å forstå at Sukkertoppen er formet av den samme isen er ikke ulogisk når en ser denne modellen:

 Sukkertoppen, speilvendt i forenklet utgave.

Sukkertoppen rett vei, teorien kan stemme...

Dette bildet er forresten tatt fra Sula, en tur mot Eltrane jeg lenge har fablet om å gjøre. Lørdag etter pop-quiz (selvsagt) la jeg og Jan-Helge optimistisk avgårde. Været var bra og humøret på topp, etter to og en halv time var vi kommet til endes. Eltrane er en fin og lettgått tur, men husk å ha på gode sko, hos oss kom gnagsårene på veien tilbake.

Panorama mot Ålesund

Veivalg

I nærheten av Sulamannen

Langt ned

Ny-termosen :)

Ikke mye som tar av for vinden på Sula

Kjekt med dokumentert forbrenning og vesketap

Egentlig skulle vi denne dagen gått på Skårasalen, men grunnet usikkert vær ble det fjell i nabolaget. Skårasalen har jeg gått, og vil absolutt anbefale den for de som vil ta Slogen i øyesyn fra syd. Skårasalen er et morsomt fjell, om du husker å ta med en plastpose eller rompe-akebrett, kan du få en uforglemmelig tur ned fra toppen. Bare ikke gjør som meg, å komme susende nedover på en rosa plast-poncho er ikke mye macho...

 Livredningskurset hadde jeg virkelig sett frem til, eller egentlig ikke. De som har bakgrunnskunnskap om min maritime oppvekst, vil forstå at her har jeg tøyet noen personlige grenser. Men etter fem år med stadige utfordringer og eksamener, tenkte jeg at dette fikser du Helge!
Jeg var så klar for å lære at selv instruktøren kom senere enn meg. Å ta steget inn i svømmehallen var som å ta et skritt 40 år tilbake, til Aspøy skole med kaldt vann både i dusj og basseng. Bare lukta av klor og den rimelig klamme luften vekket mange urovekkende minner. Min kjære svømmelærer var ikke av den typen du kan argumentere med. Enten var vi i vannet, eller så var vi på vei mot vannet i skrå vinkel. Vinkelen ble bestemt av hans grep i badebuksa... Lærte jeg å svømme? Tja.

Men tilbake til dette kurset. Her fikk jeg erfare at instruktøren har alt å si, det handler om å forberede, lytte, støtte og motivere. Akkurat dette fikset han bra. Dermed bar det ut i det våte element, på mage, på rygg, på bunn, på tvers og mye under. Jeg sjekket ikke vannstand når vi startet, men garanterer for at den var lavere ved avslutning. Hele økten gikk forbausende bra, vanninntaket var akseptabelt, alt på bunnen ble hentet opp og jeg konstaterer at min kondisjon ikke er like bra til vanns som til lands. Mission accomplished!

Neste utfordring blir å videreføre denne erfaringen og tryggheten til de elevene som trenger det, slik at ikke deres svømmehallopplevelser blir som mine. Det skal jeg klare, med god margin.

Nevnte jeg at undertegnede har havnet i middelalderen? Det har jeg, og det kjennes helt greit ut. Middelalderen er ikke så verst, så lenge du ikke må gjennom en reformasjon eller kommer ut for en hekseprosess der du faktisk må bevise at du holder deg flytende. Både bokstavelig og i livet forøvrig.

Vi snakkes.