Tanker ved ukens slutt.

Hola!

Da er det siste uke i praksis, siste innspurt med fellesøvinger til fredag og noen timer med strandliv. Denne uken har jeg virkelig fått reflektert over hvor positiv både elever, skole og lærere er her nede. Det gjør noe med miljøet når både elever og lærere spiser sammen, at det er varm mat og at små og store sine tanker vandrer gjennom rommet. Jeg tror dette kunne være noe som mange skoler i Norge kunne gjennomført, med et mer sammenspleiset miljø som resultat. Min erfaring er at elevene på tvers av trinn og interesser skaper forbindelser som hindrer mobbing og utestengelse. Også lærerne blir kjent med andre sider av elevene, i en rolig og positiv atmosfære. Jeg må også få skryte av kantinematen, spansk mat kan absolutt fungere både for liten og stor, med både salat, kjøttboller, fetaost og jeg vet ikke hva! 

Illustrasjonsbilde, kantinemat. :)

Torsdag kom endelig Lisabeth nedover til oss, Merethe hentet henne på flyplassen i Malaga. Nå finnes det både gode bussforbindelser og taxier her nede, men neida. Gjennom Benalmadena med trillekoffert, støvletter og lett norskt vinterantrekk. Gjennom parken, skogen og over stokk og stein. Ikke den letteste veien, men så fikk hun da oppleve "karane" sin veg til og fra skolen, sikkert en grei erfaring. ;)

Vi har alle gledet oss til å treffe henne, så dagen på skolen ble gjort så kort som mulig, med full fart hjemover for å få en velkomstklem fra Oslofareren. 

Gjennom praksisperioden har jeg jobbet mye med "den andre leseopplæringen", og forsøkt å finne ut hvorfor leselyst og leseglede dabber av på mellomtrinnet. Jeg har gjort mine refleksjoner og observasjoner, men denne dagen fikk jeg muligheten til å samtale med femtetrinn om deres tanker rundt dette temaet. De overrasket meg med veldig klare og reflekterte meninger rundt norskfaget. Tanker om bibliotek, lesevaner hjemmefra, tidsbruk på nett og tv, lesemuligheter i skoletimer og utvalg av bøker ble luftet. For meg ble dette en veldig positiv og nyttig erfaring, kanskje burde jeg gjennomført flere slike samtaletimer i denne praksisperioden? Kanskje burde skolen brukt mer tid på samtale med elevene? 

Uansett skulle jeg hatt så mye mer tid til å la elevene undre seg og reflektere over egen læring, der kommer jeg til kort både tidsmessig og erfaringsmessig. Men jeg prøver å ha et bevisst forhold til å slippe elevene til og ikke alltid skulle ha svar på det meste.

Undring og refleksjon.

Da var fredagen kommet, med så mange planer og ideer klart for å settes ut i livet. Først sto jeg og Sondre opp litt tidligere, vi hadde en plan! Hver dag har vi hatt "pitstop" ved samme bord oppe ved togstasjonen. Hver dag har vi satt oss ned og ventet på resten av gjengen. Nesten hver dag har en like skuffet kelner kommet oss i møte for å servere oss. Like mange ganger har vi ristet brydd på hodet og signalisert at vi bare trenger et pusterom. Denne dagen skulle det bli annerledes, vi satt oss ned, smilte bredt og bestilte en kaffe soló og en brus med appelsinsmak. Nå skulle vi gjøre karen blid, og det klarte vi! Jeg må legge til at tipsingen overskred kostnaden på drikkevarene, men det synes vi begge han fortjente.

Vårt forsøk på å glede en kelner

Brus klokken åtte om morgenen lokker fram et smil, både hos den ene og den andre (kelneren).

Fredag er også dagen for å markere seg som student. Vi har gjennom uken iherdig øvd inn dansing og koregrafi til Glowdansen. Denne dagen skulle være grand finale, og det ble det. Med skolens lydanlegg koblet opp og på full styrke i plana, stormet elever ut fra alle klasserom og samlet seg rundt oss. Synkront og fantastisk stilig fikk lærere og ledelse oppleve ekte engasjement og stor glede. Det ble så bra at leder Stefan ville ha foreviget det på film og dermed var det duket for da capo. Ingen problem å få elevene til å bli med en gang til, positive og ivrige som de er.  Jeg blir både glad og rørt når alle viser en slik innsatsvilje og glede ved å delta. Samtidig håper jeg vi har klart å skape noe elevene kan ha sammen og noe å huske oss for!

Et lite stykke Norge!

Dagen har også bestått av sluttvurdering og pause sammen med alle lærerne, og til slutt en kosetime sammen med disse elevene jeg er blitt så utrolig glade i. Det ble tid til litt mimring, bilder, glowvideo og klemmer. Jeg håper gjengen her nede har hatt en positiv opplevelse av oss og at vi har klart å gi dem noe tilbake. Jeg drar tilbake til Norge med hodet fullt av inntrykk og en flott gave fra skolen: En skikkelig tapasbok på spansk, full av utrolig mange gode oppskrifter. Problemet blir vel å få tak i råvarer som dette:

Den som bare hadde større koffert!

Min dårlige samvittighet ovenfor var "morgenkelner", gjorde at jeg stoppet opp på hjemveien også. Så med en kald Cruzcampo, oliven og en liten tapas, gjorde jeg unna evalueringsskjemaet av praksisperioden i de rette omgivelser. Det er kanskje lett å bli litt vel positiv under slike omgivelser, men la gå! Totalt kunne jeg ikke ønsket meg en bedre periode i utdanningen, dette har satt dype spor i meg. 

Må til slutt uttrykke min bekymring for stolpene her nede, jeg har jo tidligere beskrevet minefeltene av hundelort. Men ved mine "skoobservasjoner" (blikket rettet mot ulike farer på fortauet), har jeg også sett starten på et nytt problem, hundene feller stolper ved hjelp av urin! Skulle gjerne tilbrakt mer tid her nede og forsket på langtidsvirkningene, men det blir vel vanskelig å få støtte til slike prosjekt? :)

Stolpefelling ved hjelp av urin.

Med ønske om en god helg til alle bloggfølgere, jeg skal i alle fall nyte mine siste dager her nede!

Snakkes!