Gjensyn og nye oppdagelser

Panoramabilde mot en blå himmel.....

Torsdag 16 juni
Da var vi kommet til fjerde dag i Benalmadena og en liten oppsummering.

Hva er det du ikke skal gjøre når du kommer til Spania og solen skinner fra klar himmel? Ja akkurat, ikke legge deg på stranda og tro at du har kontroll på solinga. Resultatet blir som alltid, ei natt med lett sveving over lakene, der hver minste bevegelse minner deg på hvilken solfaktor du burde bruke!

Solfaktor anbefalt!

Onsdagen var nesten som å være her i praksis, tidlig opp etter å ha fått greie på at dette var skolens siste dag før ferien. En dag som startet med spansk kaffe og god frokost. Den største forskjellen traff oss midt i trynet når vi startet turen oppover bakkene mot skolen, ikke mindre enn 36 grader og sol fra en strålende klar himmel. Vi var fast bestemt på å gå opp alle bakkene slik som i november, taktfast trampet vi avgårde. På veien ble det mange ”ååh se på de blomstrene”, ”ååh for en fin katt” eller gang på gang ”hvor var det vi bodde sist egentlig?”. Alt dette bare for å tørke svette, få igjen pusten eller bare for å kjenne etter hvordan skjorta festet seg til alle de solbrente områdene på kroppen. Men tøff i hatten og ærekjær rundet vi kjente hjørner og tidligere memorerte snarveier i et imponerende tempo. Snakk om å brenne alt krutt på kort tid, det ble total sprekk ved togstasjonen! Men her sto taxiene på rekke og rad, og jeg argumenterte sterkt for å støtte det lokale næringsliv og alle de stakkars taxisjåførene som gikk og sparket småstein. Når sant skal sies var det en ny erfaring å se skoleveien fra vinduet på en taxi, men jeg lovte dyrt og hellig å gå ned igjen for egen maskin.

Skolen bak "hundeparken"

Gjensynet med skolen, elevene og lærere var virkelig kjekt, akkurat da forsto jeg hvor utrolig mye jeg har savnet denne plassen og denne gjengen. Det som gikk igjen her nede også nå, var smilene og gleden jeg opplevde i november. Det ble tid til både kaffe på lærerrommet og en liten prat med elevene i klasserommet, elever jeg ikke kommer til å glemme. Disse elevene har fulgt meg gjennom praksisoppgaver, eksamener, undervisningsopplegg og fagoppgaver. Egentlig er jeg de en stor takk skyldig, de er mitt grunnlag for å skrive og lære, derfor sier jeg bare tusen takk Marie og 5-7 klasse her nede!

Det var også veldig kjekt å se Sondre forsvinne inn blant en flokk smilende elever, med klemming og gjensidig gjensynsglede. Mens jeg og Merethe vandret nedover mot togstasjonen, ble Sondre igjen for å nyte de siste minuttene blant gode venner.

For de som fulgte oss sist vi var her nede, kan jeg opplyse om at kattungene i tredje sving har blitt store, og selvfølgelig like sky som foreldrene.

En kattepus er blitt stor. :)

På vei nedover slengte jeg bakenden ned på min favorittpauseplass, nemlig kafeen ved togstasjonen med den alltid raske og optimistiske kelneren. ”No hadde det gjort seg med ei brus du!”, sa jeg til min svette og solbrente følgesvenn. Skrev jeg brus? Nei, også her ville jeg støtte det spanske næringsliv, derfor ble det en Cruzcampo 0,33, noe kelnerens smil fortalte meg var et godt valg. Det er ved slike valg en opplever livets tilfeldigheter. Visste du at Cruzcampo ble grunnlagt nøyaktig det samme året som Ålesund brant? Nei, det gjorde ikke jeg heller, og det ville jeg aldri fått greie på om jeg hadde bestilt en brus. Jeg ville heller ikke ha stoppet ved kjøledisken og tatt bilde av is fra Ben & Jerry`s, om det ikke var for Lisabeth sin eksamensoppgave ved Markedshøyskolen. Dermed ville jeg aldri ha oppdaget det ”fata morgana” av en disk der åpenbaringer som Cherry Coke og Vanilla Coke lyste iskaldt mot meg. Jeg vil ut fra dette konkludere med at de valg vi gjør, påvirker både kroppsvekten og bredden på våre smil, blant annet.

1904

Ben & Jerry`s

Jeg har også oppdaget at butikken med varer til 2€ har utvidet sitt utvalg, nye eksklusive klokker og vesker det bare lyste kvalitet over på lang vei. Her burde det være noe for både Kjetil og Marianne, men jeg regner med at de investeringer de gjorde i fjor fremdeles holder stand.

Jeg og Sondre hadde et mål før vi dro nedover, vi skulle jogge litt hver dag her nede. Nå ble den planen revurdert på flyet til Malaga, til at vi skulle jogge noen dager, om det passet og det ikke var sol....

Med dette som utgangspunkt startet vi GPS´n på Iphonen og gikk opp løypa langs stranden. Etter nøyaktig 30. minutt og 1,62 km senere, hadde vi forbrent 116 kalorier, og da snakker vi kun om å gå. Ved jogging ville vi ha forbrent 234 kalorier, fantastisk eller? Hele planen strandet dessverre på en ting, vi fant en ny Burger King akkurat ved enden av løypa, dermed var vi i minus på kalorisiden. Snakk om uflaks!

Midt i joggeløypa.... :P

Ekte glede...

Torsdagen har videre blitt brukt til å besøke Mercadona igjen, og dermed vil jeg introdusere Rosi. Rosi må være Mercadonas svar på askepott, om en kan anta at de onde søstrene har tatt bolig i hennes kollega, frøken ”Jeg-er-her-for-å-gjøre-dagen-din-miserabel, takk-meg!” Tenk å smile og spørre om vi vil ha poser, uten at vi har bøyd oss i støvet og kysset skoene hennes! Rosi kan vi like, hennes onde stesøster skal få sitte alene i kassatårnet sitt til evig tid om det er opp til meg. Om jeg en gang må nærme meg hennes rike, har jeg et hemmelig våpen å slå i samlebåndet med. Jeg har kjøpt meg en gjenbrukspose som passer perfekt i lommen på shortsen. Skulle hun finne på å kaste sitt olme blikk på min solbrente kropp, skal jeg ta to steg tilbake, raskt brette ut posen og rope på ekte sunnmørsk: Riba, riba....Òle!!



Snakkes.....