Hola or Hello!

Denne uken har gått svært fort, med strandlivets herligheter og ettermiddagstur til Torremolinos. Gater opp og gater ned fikk vi trålet uten egentlig noe annet mål enn en pils i en bakgate på en kro i en nedoverbakke. Den fant vi til slutt, et godt stykke vekk fra handlegater og turistfeller. På vei tilbake til rekkene av krims-kramsbutikker får jeg øye på en ku i en dør i en butikk, og bak kuen lyser det noe rødt mot meg: Et par briller med to lyse kanter over glassene og bakover langs siden! Så måtte det altså til en plastku strategisk plassert midt i åsynet for at brillejakten skulle ta en ende, for den som vil finne ut mer, www.ale-hop.net

Matjakten vår endte nede mot stranden, på en restaurant viet til en eller annen tyrefekterhelt, sjelden kan en se så mange bilder og artikler om en og samme person spredd ut over hver eneste ledige flekk av både tak og vegger. Jeg valgte grillet blekksprut, en rett jeg lett anbefaler videre. Bildet får tale for meg her:

Spennende og godt.

St. Hans har det også vært denne uken, og spent var vi på om eller hvordan den ble feiret her nede. Vi entret stranden rimelig tidlig på ettermiddagen, uten å registrere hverken bål eller andre tegn på feiring. Men ut over kvelden dukket det opp ”innetapede” områder og mengder av drikke og glade spanjoler. Etterhvert minnet disse ”tapede” områdene mer om små åkerflekker med engasjerte og feirende mennesker. Nå er det ikke alle mennesker som har forstått at skal du ha en god plass og få laget et bål, må du være der tidlig. Turisteksempelet denne uken er også engelsk (ref. mine observasjoner fra forrige uke.) Når alle har funnet seg en plass og forsiktig rigget seg til, kommer familien ”vi er rik, uansett!” turende, åtte stykk totalt. To stykk sønner i korrekt antrukket blazere bærende på en 12,5 kg gassflaske, en stykk far slepende på en gassgrill du neppe ville fått inn i en stasjonsvogn. Bak disse kommer konemor og hennes søster lastet med et teppe på størrelse med en middels norsk stue, og bak disse igjen en lillesøster bærende på en peisbøtte med rekved (rekveden så mistenkelig ut som oppsagede stolbein, gråmalt av farge). Hvem mangler vi da? Jo så klart bestemor og bestefar, for anledningen dresset opp i ettermiddagsantrekket de nok bruker ved sin daglige pubrunde. De gamle har fått ansvaret for å frakte gjengens tre gitarer til stranden, tre gitarer! Her blir det nok underholdning du...

Klargjøring til St. Hans i Benalmadena

Tror du denne gjengen forsiktig finner seg en ledig plass på stranden? Nei, her slår vi opp ”kommandosentralen” der det passer oss, altså rett opp i åkerlappene andre møysommelig har ordnet seg. Fruen i aftenkjolen (se for deg en plommeformet kropp presset inn i en sort skøytetrikot) spretter/sprader galant ned mot stranden med sin røde drink i hånden, letter på solbrillene og den ene foten og blir stående som om hun har nådd enden av catwalken. Bare så synd at alle spanjolene og vi andre var opptatt med viktige ting som å telle sandkorn. Neste grep var å bære de medbrakte stolbenene ned til sjøen, for så å ta bilde som om de hadde drevet i land akkurat når frøken Rik ønsket. Etterhvert kom gitarene fram og både instrument og stemmer ble omhyggelig ”tunet”, ”the family eight” var klar for å legge stranden for sine føtter. Det var bare så utrolig synd at akkurat da ble de truffet av lyden fra høyttaleranlegget kommunen hadde rigget rett ovenfor stranden. Spanske discorytmer la på sekundet hele karrieren deres i grus (eller skal vi si sand, Kjetil?), samtidig som en meget bestemt spansk frue forlangte den engelske leiren fjernet. Sjelden har jeg sett høyrøstede og nesevise turister så snurt og med så spiss munn, men når en legger opp til bråk og ypper seg får jeg sitere Sondre: ”If you mess with the best, you die like the rest”, de har i alle fall skadeskutt sitt eget selvbilde.

Selve St. Hans ble avsluttet med et fantastisk fyrverkeri, som nok varte i en halv time, her hadde de ikke spart på kruttet for å si det slik.



Fredag dro vi til Gibraltar med buss og var skikkelige turister med guide og greier. Lite hadde vi tenkt på at St. Hans ble feiret så hardt her nede, for jeg må med hånden på hjertet si at en mer bakfull guide har jeg aldri møtt før. Med en whiskyrøst av dimensjoner informerte han oss på en slik måte, at til tider var selv Merethe usikker på hans nasjonalitet. Gibraltar var en hyggelig opplevelse, med aper, grotter, fjell og fantastisk utsikt, men å stoppe for å vise oss sunnmøringer en kunstig foss på størrelse med ei veite i Ørsta blir for enkelt. Mens hysteriske italienere fylte minnebrikkene, sto vi med bilder av Geiranger og de syv søstre i hodet, utålmodig for å komme videre. 

Cool turist med sine Rai-Banibriller. :)

Ape nr. 233 og Sondre, Sondre til høyre i bildet. :P

Gjensidig skepsis....

Panorama fra Gibraltar

The Rock

Gibraltar som handlemål ble dyre klær, dyr elektronikk og dyr sprit, men slike utstillingsvindu som dette står det respekt av:

Ikkje nokke å si på stablinga eller kreativiteten...

Turen tilbake ble lang, med masse kø og en enda mer sliten guide. Han hadde fått noen timer søvn på sitt ”kontor” (baren Glady`s), og slet med å finne både ordene og rette inspirasjonen. Men han skal ha for sitt humør og sin ærlighet, ”ja jeg har vært på fest og ja jeg er ikke edru enda”.



Ps. Det finnes en butikk i Benalmadena, en butikk som har gått opp nye veier og tatt drikkeutvalget på alvor. De har en vestvegg med bare sprit og vin, men det er ikke poenget her. Poenget er 2 liters Dr. Pepper og 2 liters Cherry Coke, koordinatene til denne kvalitetsbutikken er behørig lagt inn på Iphonen!



Ønsker dere alle en god helg, snakkes.......