Helgens hendelser.....
Hola!
Det merkes på variasjonen blant folkene på stranda at ferien er her. Det er ikke bare sola som skinner for å si det slik, her dukker det opp kroppsfarger i alle varianter. Gjennom helgen har vi kunne observert likbleke engelske skrotter, som gradvis har endret seg fra en hvit kalkfarge til en nydelig barbierosa nyanse. Det er jo også fantastisk å se enkelte elegante oppover-nesede fruer som lett skipper solfaktoren og går rett på sololjen. Når den samme damen har med seg et frimerke av en håndduk og rett som det er ruller ned i sanden, ble bildet som festet seg på netthinnen mer et minne om en grillkveld med lyst rosa krydret svinekjøtt på grillen. En stund senere synes jeg så tydelig at duften av svidd kjøtt drev over stranden, og jeg vendte meg raskt mot ”grilldama” med vannflaska klar til heltemodig innsats i ren ninjastil. Heldigvis var det bare vindretningen som hadde snudd og tatt med seg osen fra strandbargrillene. Vi får bare håpe at hun får en lettsvevende natt med minst mulig berøring av lakene. Hadde det vært meg ville jeg funnet nærmeste bar og bedt om det sterkeste og mest bedøvende flytende de hadde i hyllene og blitt der til jeg hadde drukket meg selv under bordet. Under bordet ville hun i alle fall funnet skygge.
Et annet fenomen som dukket opp på stranden og som også var engelsk, skal jeg forsøke å beskrive så godt jeg kan. Se for deg noe som er høyrøstet, rølpete, smådvaskt, veldig hvitt, med noen store rosa flekker og en strikklignede spygrønn tøyremse. Nei, jeg snakker ikke om en dressert og bekledd hvalross i fri dressur fra Aqualand. Jeg snakker om en overeksponert engelsk kar i boratdrakt, et syn som dessverre er vanskelig å få ut av hodet. Den samme fyren var tydeligvis ikke helt bekvem med sin tilsittende minimale badedrakt, for stadig vekk var det vrikking og noen kroppsbevegelser som ikke egner seg på trykk. Jeg vil påstå at hele mannspersonen etterhvert minnet mer om et polkadrops av det giftige slaget, et drops med innlagt lyd og full av E-stoff.
Helgen har jeg og Sondre også brukt til å finne solbriller til Anette. Nå er det ikke så lett å late som en ikke skal ha noe fra disse selgerne, og samtidig få oversikt over hvilke briller de har. Etterhvert har vi opparbeidet en kompetanse i å scanne utvalget av briller fortløpende, uten å stoppe og med et nesten profesjonelt sideblikk i beste James Bond stil. Det var kun om kvelden vi slet litt, ettersom mørket falt på og selgerne gikk i ett med natten, da la vi inn årene og ventet til dagslyset atter en gang kunne stå oss bi.
På matfronten har vi gått opp løypa til Tex-mex restauranten der vi sist inntok et fantastisk måltid, noe vi også denne gangen fikk servert. Sammen med maten fulgte et tremannsorkester med sombreroer og gitarer, de sørget for å få oss i rett stemning og samtidig riste løs ørevoksen og få lagt sveisen. Jeg mener bestemt desibelmåleren på Iphonen viste tett på 108db, men pytt, pytt, pipelyden i ørene ga seg jo ut på natta.
Også Chipèn med de grande Cerveza`ene har vi hatt et gjensyn med, vår favorittplass her i Benalmadena. Nå er ikke mengden i glasset så sinnsykt stor, det er bare glassene som er så utrolig høye, men det er nok til å glede et enkelt sunnmørshjerte. Om du noen gang skal innta et bedre måltid i denne delen av Spania, må du prøve retten med stekte poteter, reker, blekksprut, god olje og det hele dekket av et speilegg. Dette egget deles opp og blandes med de andre ingrediensene, etter min smak et herremåltid.
Til slutt vil jeg informere om at strandlivet går sin vante gang, der noen resolutt går ut i vannet mens andre foretar en mer artistisk entrè ut i det våte element. Det ser jo ikke så veldig grasiøst ut når en stående med vann opp til skinnleggen plutselig legger seg over til venstre og foretar en halv piruett uten skru. (Hvor er kameraet når du trenger det.) Uansett vil nok trening føre til mestring, om det er vannet eller badenymfen som vinner til slutt, får tiden vise.
PS. Også i dag har jeg vandret innom Mercadona, og for de spesielt interesserte heter askepotts stesøster Raquel, smak litt på det navnet: RAQUEL! I mitt indre bilde kunne hun vært med i den russiske troppen med kvinnelige fribrytere, der bare presentasjon av fornavnet ville fått motstanderen til å skjelve i knærne. Dagens høydepunkt for meg var ansiktet hennes da jeg med min Bergans 40l sekk og min innkjøpte gjenbrukspose kruset forbi hennes kasse i ren triumf. Hadde det ikke vært for ørene mine ville nok smilet mitt gått helt rundt, og hadde jeg kunnet spansk ville jeg nok lært meg noen nye gloser av den gode Raquel.....
Snakkes.....
Det merkes på variasjonen blant folkene på stranda at ferien er her. Det er ikke bare sola som skinner for å si det slik, her dukker det opp kroppsfarger i alle varianter. Gjennom helgen har vi kunne observert likbleke engelske skrotter, som gradvis har endret seg fra en hvit kalkfarge til en nydelig barbierosa nyanse. Det er jo også fantastisk å se enkelte elegante oppover-nesede fruer som lett skipper solfaktoren og går rett på sololjen. Når den samme damen har med seg et frimerke av en håndduk og rett som det er ruller ned i sanden, ble bildet som festet seg på netthinnen mer et minne om en grillkveld med lyst rosa krydret svinekjøtt på grillen. En stund senere synes jeg så tydelig at duften av svidd kjøtt drev over stranden, og jeg vendte meg raskt mot ”grilldama” med vannflaska klar til heltemodig innsats i ren ninjastil. Heldigvis var det bare vindretningen som hadde snudd og tatt med seg osen fra strandbargrillene. Vi får bare håpe at hun får en lettsvevende natt med minst mulig berøring av lakene. Hadde det vært meg ville jeg funnet nærmeste bar og bedt om det sterkeste og mest bedøvende flytende de hadde i hyllene og blitt der til jeg hadde drukket meg selv under bordet. Under bordet ville hun i alle fall funnet skygge.
 |
| Ingen sveis, ingen bilder! :P |
 |
| Ikkje alle plassa du får smaksprøve på isen.. :) |
 |
| Benalmadena havn. |
Et annet fenomen som dukket opp på stranden og som også var engelsk, skal jeg forsøke å beskrive så godt jeg kan. Se for deg noe som er høyrøstet, rølpete, smådvaskt, veldig hvitt, med noen store rosa flekker og en strikklignede spygrønn tøyremse. Nei, jeg snakker ikke om en dressert og bekledd hvalross i fri dressur fra Aqualand. Jeg snakker om en overeksponert engelsk kar i boratdrakt, et syn som dessverre er vanskelig å få ut av hodet. Den samme fyren var tydeligvis ikke helt bekvem med sin tilsittende minimale badedrakt, for stadig vekk var det vrikking og noen kroppsbevegelser som ikke egner seg på trykk. Jeg vil påstå at hele mannspersonen etterhvert minnet mer om et polkadrops av det giftige slaget, et drops med innlagt lyd og full av E-stoff.
Helgen har jeg og Sondre også brukt til å finne solbriller til Anette. Nå er det ikke så lett å late som en ikke skal ha noe fra disse selgerne, og samtidig få oversikt over hvilke briller de har. Etterhvert har vi opparbeidet en kompetanse i å scanne utvalget av briller fortløpende, uten å stoppe og med et nesten profesjonelt sideblikk i beste James Bond stil. Det var kun om kvelden vi slet litt, ettersom mørket falt på og selgerne gikk i ett med natten, da la vi inn årene og ventet til dagslyset atter en gang kunne stå oss bi.
 |
| Fantastisk hvor kreative enkelte er på navn.... |
På matfronten har vi gått opp løypa til Tex-mex restauranten der vi sist inntok et fantastisk måltid, noe vi også denne gangen fikk servert. Sammen med maten fulgte et tremannsorkester med sombreroer og gitarer, de sørget for å få oss i rett stemning og samtidig riste løs ørevoksen og få lagt sveisen. Jeg mener bestemt desibelmåleren på Iphonen viste tett på 108db, men pytt, pytt, pipelyden i ørene ga seg jo ut på natta.
 |
| Riba, riba! |
Også Chipèn med de grande Cerveza`ene har vi hatt et gjensyn med, vår favorittplass her i Benalmadena. Nå er ikke mengden i glasset så sinnsykt stor, det er bare glassene som er så utrolig høye, men det er nok til å glede et enkelt sunnmørshjerte. Om du noen gang skal innta et bedre måltid i denne delen av Spania, må du prøve retten med stekte poteter, reker, blekksprut, god olje og det hele dekket av et speilegg. Dette egget deles opp og blandes med de andre ingrediensene, etter min smak et herremåltid.
 |
| Grande... |
 |
| Anbefales |
 |
| Usikker på innholdet, men smaken var god. |
Til slutt vil jeg informere om at strandlivet går sin vante gang, der noen resolutt går ut i vannet mens andre foretar en mer artistisk entrè ut i det våte element. Det ser jo ikke så veldig grasiøst ut når en stående med vann opp til skinnleggen plutselig legger seg over til venstre og foretar en halv piruett uten skru. (Hvor er kameraet når du trenger det.) Uansett vil nok trening føre til mestring, om det er vannet eller badenymfen som vinner til slutt, får tiden vise.
PS. Også i dag har jeg vandret innom Mercadona, og for de spesielt interesserte heter askepotts stesøster Raquel, smak litt på det navnet: RAQUEL! I mitt indre bilde kunne hun vært med i den russiske troppen med kvinnelige fribrytere, der bare presentasjon av fornavnet ville fått motstanderen til å skjelve i knærne. Dagens høydepunkt for meg var ansiktet hennes da jeg med min Bergans 40l sekk og min innkjøpte gjenbrukspose kruset forbi hennes kasse i ren triumf. Hadde det ikke vært for ørene mine ville nok smilet mitt gått helt rundt, og hadde jeg kunnet spansk ville jeg nok lært meg noen nye gloser av den gode Raquel.....
Snakkes.....
Kommentarer
Legg inn en kommentar