Hola, I`m back!
Ja da var dagen kommet, med start klokken 0630 med en strålende utsikt til Sula, der sola skinte fra klar himmel. Solstrålene ga et vakkert gjenskinn i Hessafjorden som lå speilblank og viste seg fra sin beste side. Nei vent litt nå, klokken var jo bare 0500 og det hele var en drøm. Det riktige bildet var et evigvarende lavt skydekke som berørte fjøresteinene og kastet sin våte skygge langt opp etter Sukkertoppen. Det samme skydekket som sendte oss avgårde med et vått drev rundt vingene til vi var langt over Dovre.
Etter et pitstop på Gardemoen var vi veldig klar for å kaste oss ombord i SK4384 med kurs for Malaga. Med kryssord, den komplette boken om Narnia og god musikk på øret ble den flyturen en ren fornøyelse for både liten og stor. Med ett var vi over kjent landskap der drueranker og frukttrær pyntet på et vakkert område som vi for 7 måneder vinket veldig trist farvel til. Men slikt blir fort glemt når kapteinen melder om vellykket touchdown og 30 grader.
Togturen til Benalmadena gjorde vi unna på kjappe 35 minutt og deretter foretok vi en vill speiding etter en taxi som var villig til å ta med seg fire smekkfulle kofferter og fire übersvette nordboere. Her snakker vi om bare 5 minutt fra ”casa home sweet home” og en gjeng som var helt klar for ferie.
Som gode Sunnmøringer var vi en halv time for tidlig ute, men jeg fant lett fram Iphonen, slo nummeret til den spanske huseieren, og ga telefonen fort til Merethe. (Det var ikke avklart hva huseieren snakket, men ut fra ansiktuttrykket til min bedre halvdel da det svarte i andre enden, var det ikke hverken norsk eller engelsk.) Lite ante vi at den hurtigsnakkende personen i telefonen var blitt revet ut av sin skjønnhetssøvn en halv time for planlagt, men gjett om vi fikk høre om det to minutter over fem. J Ellers var dette et sjarmerende par som absolutt ville vårt beste, de pratet i øst og vest på en slik måte at selv den erkenorske mormoren ble med på samtalen. Ganske fantastisk at en som aldri har snakket et ord spansk, kunne fortelle om avanserte regler for borddekking og hvordan gassbeholderen skal stilles og brukes. En får vel bare anta at kroppsspråk er universelt og tidløst, men noen ganger må en bare bite seg i leppa og snu seg strategisk vekk..... ;)
Som en avslutning på første dag her nede har vi slept med oss seks nett med matvarer og 8 liter vann fra Mercadona , og da mener jeg slept. Tunge poser med alt fra A til Å en bare må ha for å overleve, tror jeg. Må samtidig få gi en liten honnør til dama i kassa, den samme som i fjor. Når du handler en full vogn med matvarer, hvor mange poser trenger du da? En? Ja, ifølge den nedovermunnvikede fruen skulle det holde. Med fare for å hekte meg fast i båndet som skyver varene framover, ba jeg med senkede øyenbryn om flere poser. Hva skjer da? Jo vi får en pose til, EN POSE TIL, med klar beskjed om oppgjør. Helsike, tenkte jeg, må vi bruke et fingerspråk som ikke sømmer seg eller er det noen som har en dårlig dag på jobben. Til slutt fikk vi slengt noen poser etter oss, og det var ikke mitt sjarmerende blikk som gjorde utslaget, det kunne jeg lese uten spansk ordbok i hennes svarte øyne.
Slike opplevelser får du ikke på Rema i Norge, ikke til slike priser som her nede i alle fall. Uansett lærer vi stadig noe nytt og har selvfølgelig tatt vare på alle posene til neste handletur, klok av skade.
Dagen og kvelden rundet vi til slutt av med litt bading og en tur ut i kveldsvarmen for å nyte et bedre måltid og kjenne på de 20 gradene som omgir oss under en fullmåne ved Middelhavet.
Nevnte jeg at vi trives?
Snakkes.....
 |
| På vei sydover.... |
Etter et pitstop på Gardemoen var vi veldig klar for å kaste oss ombord i SK4384 med kurs for Malaga. Med kryssord, den komplette boken om Narnia og god musikk på øret ble den flyturen en ren fornøyelse for både liten og stor. Med ett var vi over kjent landskap der drueranker og frukttrær pyntet på et vakkert område som vi for 7 måneder vinket veldig trist farvel til. Men slikt blir fort glemt når kapteinen melder om vellykket touchdown og 30 grader.
 |
| Spain |
 |
| Hagen våres :) |
Togturen til Benalmadena gjorde vi unna på kjappe 35 minutt og deretter foretok vi en vill speiding etter en taxi som var villig til å ta med seg fire smekkfulle kofferter og fire übersvette nordboere. Her snakker vi om bare 5 minutt fra ”casa home sweet home” og en gjeng som var helt klar for ferie.
Som gode Sunnmøringer var vi en halv time for tidlig ute, men jeg fant lett fram Iphonen, slo nummeret til den spanske huseieren, og ga telefonen fort til Merethe. (Det var ikke avklart hva huseieren snakket, men ut fra ansiktuttrykket til min bedre halvdel da det svarte i andre enden, var det ikke hverken norsk eller engelsk.) Lite ante vi at den hurtigsnakkende personen i telefonen var blitt revet ut av sin skjønnhetssøvn en halv time for planlagt, men gjett om vi fikk høre om det to minutter over fem. J Ellers var dette et sjarmerende par som absolutt ville vårt beste, de pratet i øst og vest på en slik måte at selv den erkenorske mormoren ble med på samtalen. Ganske fantastisk at en som aldri har snakket et ord spansk, kunne fortelle om avanserte regler for borddekking og hvordan gassbeholderen skal stilles og brukes. En får vel bare anta at kroppsspråk er universelt og tidløst, men noen ganger må en bare bite seg i leppa og snu seg strategisk vekk..... ;)
Som en avslutning på første dag her nede har vi slept med oss seks nett med matvarer og 8 liter vann fra Mercadona , og da mener jeg slept. Tunge poser med alt fra A til Å en bare må ha for å overleve, tror jeg. Må samtidig få gi en liten honnør til dama i kassa, den samme som i fjor. Når du handler en full vogn med matvarer, hvor mange poser trenger du da? En? Ja, ifølge den nedovermunnvikede fruen skulle det holde. Med fare for å hekte meg fast i båndet som skyver varene framover, ba jeg med senkede øyenbryn om flere poser. Hva skjer da? Jo vi får en pose til, EN POSE TIL, med klar beskjed om oppgjør. Helsike, tenkte jeg, må vi bruke et fingerspråk som ikke sømmer seg eller er det noen som har en dårlig dag på jobben. Til slutt fikk vi slengt noen poser etter oss, og det var ikke mitt sjarmerende blikk som gjorde utslaget, det kunne jeg lese uten spansk ordbok i hennes svarte øyne.
Slike opplevelser får du ikke på Rema i Norge, ikke til slike priser som her nede i alle fall. Uansett lærer vi stadig noe nytt og har selvfølgelig tatt vare på alle posene til neste handletur, klok av skade.
 |
| Kveldskos |
Dagen og kvelden rundet vi til slutt av med litt bading og en tur ut i kveldsvarmen for å nyte et bedre måltid og kjenne på de 20 gradene som omgir oss under en fullmåne ved Middelhavet.
Nevnte jeg at vi trives?
Snakkes.....
Kommentarer
Legg inn en kommentar