En uke har passert

Hei!

Så ble det endelig helg og siste hånd er lagt på neste ukes plan. Dagen har gått med til å tilrettelegge strukturen for neste uke, jeg har funnet stoff om karavellene fra 14oo-tallet, studert konstruksjonen til Santa Maria, Pinto og Nino (fant ikke tøddelen over nèn og snakker ikke om spanske damer nei.), og satt meg inn i hvor dypt de stikker i vannet, samt segltypen. :) Santa Maria er også betegnet som en nao, et litt større skip, så vet du det!

Jeg trenger vel ikke å nevne at det også i dag har vært sol og skyfri himmel? Nice....
Sondre skulle egentlig på paintball i dag, men grunnet ulike spanske misforståelser og muligens noe med å planlegge dagen sin, ble det ikke slik. Gjengen møtte opp, men gjorde de spanske arrangørene det? "Nei, ikke i dag, men dette kan vi ta igjen i morgen!" Synes å ha hørt den før...... :P
Så da ble det en litt skuffet gutt som hadde sprunget ned alle bakkene fra skolen, slukt i seg mat og sprunget opp igjen. Men vi fikser dette i morgen, sunnmøringer gir seg ikke så lett og tar ikke et "i morgen" for god fisk!
Når vi først er inne på fisk, må jeg takke Petter for at han som ansvarlig øvingslærer tar oss lite kjente studenter til sin favorittwokplass. Den heter selvfølgelig WOK. Fantastisk, her kan du plukke ingrediensene selv. Rå fisk, reker, calamares, kreps, laks, grønnsaker og alt en kan forvente å finne i en velutstyrt kinesisk restaurant. Etter å ha fylt fatet til randen med "råsaker", bar det bort til en smilende kinesisk kokk væpnet til tennene med kniver, gassbluss, verdens største steikeplate og et flammehav som selv el diablo kunne misunne ham. Smilet til kokken ble jeg litt usikker på med alt han hadde rundt seg, men jeg satte tallerkenen modig fra meg på disken foran ham, og returnerte smilet, dog noe usikker.

Pes..hmf... Jeg er ikke kokken din! (fritt etter Hellstrøm)

Å da tok det løst gitt, pannene suste, ingrediensene fauk opp og ned, flammene sto ut av wokgryta slik at jeg tok to steg tilbake i ren beundring. Jeg må også tilføye at kokken hverken hadde lugg eller hår på armene, men det har nok sin naturlige forklaring. Nå kan nok dette virke voldsomt til styr for å få seg en matbit, derfor hadde wokgjengen også ferdig stekt kinamat av alle sorter, for de med dårlige nerver og liten køkultur. Det tok nemlig litt tid å få maten gjennom hells kitchen, men fy søren for en underholdning. :) Hit skal jeg ta med Merethe og Sondre, be dem fylle opp fatet med råvarer (bokstavlig talt) og stå klar med kamera. Her snakker vi motiv! Jeg kan tilføye at WOK også serverer dessert og Cruzcampo for spesielt interesserte. Nevnte jeg prisen? 10,95€ og spis så mye du gidder, inkludert søtsakene.
Så da ble heller ikke denne dagen slik vi hadde planlagt, jeg skulle komme tidlig hjem siden jeg "bare" skulle planlegge og Sondre skulle farges gul og blå av paintballkuler. Men vi tar det som det kommer, og improviserer så hjertelig vi bare kan med litt shopping, is og god sjømat.

En kjekk jente og et flott flisemaleri.

Calamares! 

Hennig Olsen blir aldri helt det samme....

Sjømat, smil og en temperert rødvin, funka greit det....

Noen kokker er bare dyktig, fantastisk smak.

Så da har kvelden kommet og alle mann er rimelig utgått, mett av mat og inntrykk fra alle kanter.
Gjennom skogen det bærer, i stummende mørke med to småmørkredde familiemedlemmer på slep, før det hvitkalkede huset lyser mot oss. Kunne lett kalle dette "home sweet home", om her hadde vært to til i huset.

En liten fotnote til forskrekkelse for alle tilhengere av Andeby. I dag gjorde jeg en grusom oppdagelse, først trodde jeg at varmen skapte et slags fata morgana, men virkeligheten kan være brutal: Jeg oppdaget hvor de har begravd Mikke Mus sin spanske fetter Mico Muso, nemlig rett bak huset vårt her nede!!
(De burde i det minste gjort en anstendig jobb!)

Minner litt om den spanske inkvisasjonen.... :S

Stemningsrapport (På høykant)

Da gjenstår det bare å kaste beina på bordet, nyte litt god spansk snacks og senke skuldrene et hakk til, om det egentlig er mulig....Snakkes!