Hvor mange lister er normalt?
Hei!
Det nærmer seg avreise, jeg er veldig glad i lister så lenge det er snakk om spillelister eller gulvlister. Men nå føler jeg at antall lister er ute av kontroll, en for ting vi må huske for de som er hjemme, en for hva vi skal ha med oss, en for hvilke bøker som må være med og en for ting vi bare må huske. Ufattelig hvordan hjernen utsetter slike ting så lenge som mulig. :) Den listen som er på plass er innleveringsoppgaver og studieoppgaver, takk og lov. Den store norskinnleveringen gikk forbausende greit, hadde trodd jeg ville få problemer med å fylle fem sider med fagstoff, men landa på syv. Typisk meg å frykte for lite stoff, burde vel egentlig ha lært etter to år med oppgaver.
Det andre som er ordnet er PC til Sondre, han sitter i sofaen og er bare et stort glis. Bærbar "sintemaskin" som både kan brukes til spill og med et "deilig" tastatur! (ref. Sondre) Dette ble dagens overraskelse for ham, en stor takk til Bente for alltid å ordne det umulige og samtidig ha noen overraskelser på lur til oss andre! ;)
Denne dagen har også stått i e-postens tegn, med meldinger fram og tilbake. Noen til Volda, noen til Spania og noen til gudene vet hvor. Men nå vet jeg hvem som henter oss i Malaga (Vidar) og at det vi trenger i huset er på plass. Samtidig driver noen av oss iherdig med samskriving av dokument i DKL, utrolig spennende og noe uvant. Men vi skal vel få levert denne oppgaven også.
Kattene har også fått sitt, tørrfòr er kjøpt inn i store mengder. Det er noen katter (Spartacus) som bare blir hysterisk om matskålen er tom. Jeg har sjelden sett et mer panisk blikk hos en katt i mitt liv. Først trodde jeg luringen bare var blitt kosete når den svinset rundt bena mine i mange minutter. Jada, tenkte jeg, her får en litt takk for all springing både dag og natt. Men ikke denne katten nei, fokuset var bare på en ting, en tom matskål! Når jeg tenker meg om, har det dyret stort sett lusket rundt meg under det meste av tiden jeg har brukt ved matstudiet. Til og med når jeg har lest pensum!
Det nærmer seg avreise, jeg er veldig glad i lister så lenge det er snakk om spillelister eller gulvlister. Men nå føler jeg at antall lister er ute av kontroll, en for ting vi må huske for de som er hjemme, en for hva vi skal ha med oss, en for hvilke bøker som må være med og en for ting vi bare må huske. Ufattelig hvordan hjernen utsetter slike ting så lenge som mulig. :) Den listen som er på plass er innleveringsoppgaver og studieoppgaver, takk og lov. Den store norskinnleveringen gikk forbausende greit, hadde trodd jeg ville få problemer med å fylle fem sider med fagstoff, men landa på syv. Typisk meg å frykte for lite stoff, burde vel egentlig ha lært etter to år med oppgaver.
Det andre som er ordnet er PC til Sondre, han sitter i sofaen og er bare et stort glis. Bærbar "sintemaskin" som både kan brukes til spill og med et "deilig" tastatur! (ref. Sondre) Dette ble dagens overraskelse for ham, en stor takk til Bente for alltid å ordne det umulige og samtidig ha noen overraskelser på lur til oss andre! ;)
Denne dagen har også stått i e-postens tegn, med meldinger fram og tilbake. Noen til Volda, noen til Spania og noen til gudene vet hvor. Men nå vet jeg hvem som henter oss i Malaga (Vidar) og at det vi trenger i huset er på plass. Samtidig driver noen av oss iherdig med samskriving av dokument i DKL, utrolig spennende og noe uvant. Men vi skal vel få levert denne oppgaven også.
Kattene har også fått sitt, tørrfòr er kjøpt inn i store mengder. Det er noen katter (Spartacus) som bare blir hysterisk om matskålen er tom. Jeg har sjelden sett et mer panisk blikk hos en katt i mitt liv. Først trodde jeg luringen bare var blitt kosete når den svinset rundt bena mine i mange minutter. Jada, tenkte jeg, her får en litt takk for all springing både dag og natt. Men ikke denne katten nei, fokuset var bare på en ting, en tom matskål! Når jeg tenker meg om, har det dyret stort sett lusket rundt meg under det meste av tiden jeg har brukt ved matstudiet. Til og med når jeg har lest pensum!
En stor fan av Henry Notaker
Noen har litt pels å vokse i!
Men ellers er flokken snill og grei, de holder mus og fugler langt unna huset. Det er år og dag siden jeg har blitt vekket av fuglesang, stort sett hører en bare tvivitt, tvivitt og så blir det steike stille. To minutter senere ligger den bevingede på dørmatten med en stolt jeger ved sin side. Nå er det ikke alltid det går så gale, det siste benebbede offer ble reddet av en matmor (Merethe) i ren Matrix-stil bak huset. Den uheldige ble reddet ut av kattekjeften i tolvte time. En lettere sjokkert Spartacus ble liggende på rygg med opp til flere spørsmål på tungen og et noe ømt bakhode. Men slik må det bare gå noen ganger, balanse mellom katt og fugl er viktig, noen må bringe fjærkreene videre. Egentlig hadde jeg aldri sett for meg den katten jakte på noe som helst. Med en kropp bygd som en middels pære, burde luftmotstanden satt han på plass for lenge siden. Men merkelig nok er det som om kattebeistet har en superheltkropp under den dvaske pelsen. Fra å ligge som en pelshaug på marka, kan han sprette svært langt opp i luften i en meget grasiøs stil. Men nok om den karen, jeg har troen på han og håper kroppen vokser fort slik at den fyller ut pelsen. :) I mellomtiden får vi bare håpe at kattepasserene holder matskålen full til en hver tid, om ikke frykter jeg en grusom hevn når vi kommer hjem. ;)
Kommentarer
Legg inn en kommentar