Waka Waka og tapas!

Hola!

Denne uken har gått utrolig fort, og egentlig burde veien til skolen være dobbelt så lang. Da ville en ha dobbelt så lang tid til å se seg rundt og virkelig forstå hvor heldig en er som får oppleve praksisperioden på denne måten. Bildene under tok jeg på vei oppover mot øst, jeg trenger vel ikke å beskrive morgenen så mye. Men hver dag stikker jeg hodet ut av døren, kikker mot himmelen, ser stjerner og klar himmel. Egentlig kikker jeg etter regnskyer, men forgjeves. Opp mot skolen lysner det sakte og himmelen får noen fantastiske farger, et spill av lys og nyanser følger oss hele veien opp.

07:45

08:30

07:58

Etter en snartur innom den alltid blide kantinedame for en etterlengtet kaffikopp, startet onsdagen med siste finpuss på veggaviser og kostymer, alt er under kontroll.
Det blir ikke så mye grunnfag slike dager, men en får lære elevene å kjenne på en annerledes og viktig måte. Denne siden av skolehverdagen ville vi ikke opplevd uten Spaniauken.

Vi driver å planlegger tur til Gibraltar, derfor dro jeg og Merethe en tur ned mot sentrum for å finne firmaer som kunne ordne busstur og guiding. Selvfølgelig holder slike firmaer åpent når andre har siestaer og velger sine egne åpningstider, ingen skilt om når de er der, bare info om når bussen går.
Men vi fikk oss en flott kveldstur med nye rundkjøringsinntrykk og innlagt underholdning av nabolagets "gato-gjeng".

Mangler bare litt vind, verdens flotteste vindmøllerundkjøring?

Tøffingene i nabolaget!

Denne kvelden ble det skyping og reisebrev alà digital til langt på kveld, før Ole Lukkøye bestemt avsluttet dagen for både den ene og den andre, sofaen her nede må være levert med sovemiddel. Sondre legger seg ned for å se på tv, zapper to ganger på fjernkontrollen og går i standby. Game over, med andre ord. Men når en studerer han som "bare slapper av", ser en hva en dag med trivsel, positive inntrykk og skolearbeid kan bringe: Et smilende sovende ansikt, med et klart uttrykk, jeg er klar for neste dag!

Torsdag er D-dag, det er nå det gjelder. Finpuss, generalprøve, nerver, litt kaos, motivasjon og øve, øve, øve. Alt har gått veldig bra, så bra at vi kan innvilge oss litt norskundervisning på ettermiddagen. 

Vi studentene valgte å holde oss på skolen til forestillingen startet klokken seks. Derfor dro vi ut på handletur for å finne "food". Kjetil mente vi kunne dra på Burger King, men ble nedstemt. Når så seks studenter kommer ut fra supermarcado med syv plastposer fylt med mat for å innta et "lett måltid", tror jeg faktisk Kjetil hadde et poeng. Billigere, enklere og ikke minst vite hva en får. :)

Kvelden var endelig kommet, vi stilte nypyntet og striglet. Jeg tror ikke jeg har sett så flotte studenter noen gang tidligere, sommerlig kledd, smilende og klar til waka waka!

Elevene leverte et fantastisk show, med sang, dans, skuespill og faktainnslag av alt fra matkultur til historie. Jeg er svært imponert over engasjement og innsats, dette kan skolen være stolt over.

Jeg er imponert, ukens resultat fra 5 - 7 trinn.

Jaja, hva kan en si...

Maten hadde også elevene stått for, tapas ble både beskrevet og servert, til stor glede for oss småsultne studenter. (Vi hadde jo ikke spist på knappe to timer.) Nå skal jeg uten problem og blygsel innrømme at noen tapasretter får ansiktsfargen min til raskt å skifte fra kledelig brun til flammende rød. Men det får stå sin prøve, den som ikke tar utfordringer får ikke nye opplevelser. :)

Nok kaker = glade sunnmøringer.

Men hva gjør vel dagen perfekt for en sunnmøring? Jo, et overfylt kakebord og kaffi, der prisen på to euro gjør kvelden til en komplett opplevelse for både øye, øre og kropp. Så får kalorier være kalorier, oppoverbakkegjengen brenner dette lett av i morgen, garantert!

Snakkes!